logoBuskap

Organisasjon
Organisasjon

Geno årsmøte

Ja til videre prosess med Tyr

Et enstemmig årsmøte ga styret klarsignal til å gå videre i prosessen mot mulig sammenslåing med Tyr.

Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Administrerende direktør Kristin Malonæs og styreleder Vegard Smenes møtte en engasjert årsmøteforsamling der mange hadde innlegg i debatten både om årsmelding/regnskap, generaldebatten og debatten om Geno/Tyr-samarbeidet.

Foto: Rasmus Lang-Ree

Debatten på årsmøtet om mulig sammenslåing med Tyr endte med at et alternativt forslag fra vest ble vedtatt med knapp margin mot styrets opprinnelige forsalg. Forslaget som ble vedtatt åpner opp for prosess ikke bare mot full sammenslåing, men der seminsamarbeid også kan være et utfall. løsning. Vedtaket fastslår at endelig beslutning skal fattes på et fysisk årsmøte.

Et seminmarked i endring

Bakteppet for prosessen er et seminmarked i endring. 75 prosent av kjøttfedosene går til melkebrukene. Trenden er en sterk vekst i bruken av kjøttfesemin på melkekyr det ikke skal rekrutteres etter. Dette stiller krav om en kjøttfegenetikk rettet inn mot bruksdyrkryssing. Administrerende direktør Kristin Malonæs var klar på at uansett hvordan en rigger et samarbeid med Tyr må en være konkurransedyktig både på sædpris og genetikk.

Positiv grunntone blandet med litt skepsis

Mange tok turen til talerstolen under debatten. Stemningen var preget av en positiv grunntone blandet med skepsis til enkelte elementer ved en mulig sammenslåing av de to organisasjonene.

Det var særlig kostnadene til avlsarbeidet på kjøttfe og raselagenes rolle som ble trukket fram. Konkurrenter av Geno tilbyr kjøttfesæd til en lavere pris enn Geno i noen områder og bruker dette som døråpner for å komme inn i besetningene også med sine melkerasedoser. Det ble fra flere understreket at et utvidet samarbeid med Tyr må føre til en lavere pris på kjøttfedosene og at en må unngå at et kostbart avlsopplegg på kjøttfe fører til at Geno ikke blir konkurransedyktige i markedet. Styreleder Vegard Smenes ga klart uttrykk for at spørsmål om nedskalering av avlsarbeidet på kjøttfe til to raser og raselagenes framtidige rolle er noe som Tyr må avklare internt.

Flere var opptatt av betydningen av et nasjonalt avlsarbeid på kjøttfe, noe som også understøttes av en spørreundersøkelse Geno nettopp har gjennomført. Argumentet er at nasjonalt avlsarbeid gir legitimitet overfor forbruker og støtter opp om promoteringen av norsk mat.

Næringspolitisk engasjement en utfordring

Styreleder Vegard Smenes kom inn på genredigering i sin tale til årsmøtet. Han sa at Geno er i et globalt marked og trenger tilgang til de samme verktøyene som internasjonale avlsselskaper for å sikre det nasjonale avlsarbeidet. – Crisperteknologi kan ikke spores i dyr eller produkter og vil sannsynligvis komme på det norske markedet om vi vil det eller ei, sa han. – Da er det viktig at produktene fra den norske bonden avles med konkurransedyktig genetikk og at det er vi selv gjennom egne genetikkselskaper som har kontroll over hvordan vi kan bruke dette verktøyet for det beste for dyra under norske forhold.

Styret i Geno. Fra venstre: Idar Dombestein, Eli Hveem Krogsti, Lars Egil Hognes, Anne Margrethe Solheim Stormo, Tommy Skretting, Vegard Smenes og Gunn Randi Finstad.

Foto: Turi Nordengen.

Tyrs næringspolitiske engasjement ble tatt opp i flere innlegg. Fra ledelsen i Geno ble det slått fast at dette er noe som det ikke er aktuelt å belaste sædprisen med. Hvordan en medlemsorganisasjon i en fusjonert organisasjon skal designes opptok flere. Samtidig som det er ønsker om å redusere kostnadene til medlemsorganisasjon, var flere bekymret for følgene hvis det ikke fortsatt blir en felles medlemsorganisasjon med Tine. Det ble argumentert med at dagens medlemsorganisasjon gir muligheter til påvirkning av Tine-medlemmer som har valgt andre sædleverandører.

For å løse flokene med raselagenes rolle, det næringspolitiske arbeidet og medlemsorganisasjon ble en modell der avl og semin fusjoneres, mens Tyr fortsetter som en interesseorganisasjon, trukket fram som en mulighet. Åpningen for et slikt resultat ligger også inne i årsmøtets vedtak.

Videre utredning fram til avgjørelse på årsmøtene

Bare noen dager etter vedtaket på Geno-årsmøtet ga årsmøtet i Tyr full oppslutning om videre prosess «med den hensikt å slå sammen Geno og Tyr og utarbeide en avtale på dette». Det ble altså ikke helt identiske vedtak i Geno og Tyr, men marsjordre fra begge årsmøtene om å fortsette det arbeidet som allerede har pågått et års tid. Endelig vedtak skal fattes på et årsmøte uten at det er tidfestet når. I vedtaket på Geno-årsmøtet er det slått fast at det skal være et fysisk årsmøte.

Kampvotering om styreplass

Både Vegard Smenes og Anne Margrethe Solheim Stormo ble gjenvalgt som henholdsvis styreleder og nestleder uten diskusjon. Valgkomiteens innstilling på nytt styremedlem etter Oddvar Mikkelsen ble imidlertid møtt med et benkeforslag. Avstemningen endre med at Lars Egil Hognes ble valgt til nytt styremedlem med en stemmes overvekt mot Ole Paulsen som var valgkomiteen forslag.

Vedtak om Geno – Tyr

Styrelederne Erling Gresseth i Tyr og Vegard Smenes i Geno har fått klarsignal fra respektive årsmøter til videre utredning av mulig sammenslåing av organisasjonene.

Foto: Turi Nordengen

Årsmøtet i Geno SA går inn for at man starter en prosess med mål om tettere samarbeid om seminarbeidet til Geno og Tyr, alternativt en full sammenslåing, og utarbeider en avtale på dette. Avtalen må godkjennes av et fysisk årsmøte.

Glimt fra årsmøtedebatten

  • Ros for kampanjen «Verdien av NRF»

  • Bekymring over resultatene i Geno Global

  • Spørsmål om prising/marginer ved salg sæddoser internasjonalt

  • Geno kan bli flinkere til å peke på mulighetene som ligger i genetikk (styrke bondens verktøykasse)

  • Kritiske røster til genredigering (crispr-teknologien) – bekymring for omdømme, forbrukerreaksjoner

  • Viktig å skaffe oss kunnskap om crispr-teknologien

  • Bedre promotering av NRF-kua (bruke 100-tonnerne mer aktivt)

  • Forsvar for kombikua

  • Positivt med samarbeid med «de røde» i Norden

  • Markedsukene bør være på høsten (inseminasjonssesong)

  • Forslag om indeks for melkepris

  • For dårlig utvalg på REDX og SV

  • Avlsmøtene på teams har vært gode

  • Geno bør sikre god dyrevelferd hos tillitsvalgte

  • Ønske om raskere beskjed til oppdretter når aktuell kalv ikke skal kjøpes inn

Prisvinnere på Geno-årsmøtet

Avlsstatuetten 12297 NR Muri-P

Ingrid Muri mottok avlsstatuetten på vegne av sine foreldre Bente og John Oskar Muri. De driver et melkebruk i Ørskog i Ålesund kommune, hvor de har løsdriftsfjøs med litt over 50 melkekyr.

Foto: Turi Nordengen

Genos avlsstatuett for 2023 gikk til Bente og John Oskar Muri fra Ørskog på Sunnmøre. De mottok denne for NRF-oksen 12297 NR Muri-P.

NRF-oksen 12297 NR Muri-P hadde 54 i samla avlsverdi da den ble tatt ut som eliteokse i juni 2023. Statuettvinneren er en kolla okse som er veldig sterk på melk i tillegg til gode verdier for lynne, jurhelse, jur og klauvhelse. Far til oksen er 12114 Hagemoen-P og morfar er 11967 Svartbekk. Etter at 12297 NR Muri-P var ferdig brukt i Norge ble det eksportert ca. 5 000 doser til Færøyene, Polen, Storbritannia, USA, Italia og Frankrike i 2023. Oksen er populær, og produserer fortsatt for det internasjonale markedet.








Fjorårets statuettvinner fikk eksportprisen

Line Borgerud Skøien og datter Esther Hjerpaasen Skøien mottok eksportprisen for 12222 NR Skoien.

Foto: Rasmus Lang-Ree

Eksportprisen for 2023 gikk til oppdretterne Line Borgerud Skøien og Ole Hjerpaasen fra Hølen i Østfold for oksen 12222 NR Skoien. Over 80 000 doser er solgt totalt fra Skoien, og prisvinneren har solgt særlig godt i USA, men er også å finne i Sør-Amerika, Asia, Oseania og Europa.

I fjor ble 12222 NR Skoien hedret med avlsstatuetten, så oppdretterne er vant til oppmerksomhet rundt avlsstjerna. Skoien hadde 58 i avlsverdi da han ble tatt ut som eliteokse i mai 2022 og har vært oppe i hele 61 i avlsverdi på det meste. Oksen har en fantastisk egenskapsprofil. Han har gode verdier på nesten samtlige egenskaper og utmerker seg spesielt på melk, jur og bein. Oksen produserer fortsatt for det internasjonale markedet. Far til Skoien er 12027 Storflor og morfar er 11876 Alm.



80599 Fjelldokka-PP ble beste NRF-elitekvige i 2023

Brit-Ellen Bøhn og Ole Anders Hodnungseth mottok prisen for beste elitekvige for 80599 Fjelldokka-PP.

Foto: Turi Nordengen

Prisen for beste NRF-elitekvige 2023 gikk til oppdretter HR Samdrift DA på Gol for 80599 Fjelldokka-PP. Kviga har hatt god konkurranse. Ikke minst siden hun var en av hele sju kvigekalver som ble kjøpt fra samme oppdretter, HR Samdrift DA, i løpet av 2023! Samdriften har virkelig gode resultater å vise til, og alle kvigekalvene kjøper de også tilbake etter embryoproduksjon. Fjelldokka-PP har en avlsverdi på 51, og en homozygot kolla. Hun veldig gode verdier på melk, hastighet og jur.






Norturas pris for beste NRF-kjøttokse til 12322 NR Elgane-P-ET

Tommy Skretting mottok på vegne av Skretting Ku DA Norturas pris for beste NRF-kjøttokse for 12322 NR Elgane-P-ET.

Foto: Rasmus Lang-Ree

Pris for beste NRF-kjøttokse gikk til oppdretter Skretting Ku DA på Varhaug i Rogaland for oksen 12322 NR Elgane-P-ET. Oppdretter Skretting Ku DA har på kort tid levert to flotte toppokser. I tillegg til 12322 Elgane-P-ET er 12328 Vestre-P allerede en toppokse klar for de internasjonale markeder.

Oksen som er resultat av embryo, og er et godt bevis på hvordan satsingen på embryo gir gode resultat. 12322 NR Elgane-P-ET er en kollet okse, som har veldig gode verdier på både kjøtt og melk.

Det vil bli distribuert omkring 12 000 doser i det norske markedet, og Elgane-P-ET er plukket ut som aktuell ny profilokse for internasjonale markeder.